Ketonløsningsmidler har en viss grad av penetrasjonsevne, som først og fremst bestemmes av faktorer som løsningsmidlets molekylære struktur, polaritet, molekylstørrelse, flyktighet og egenskapene til materialet som penetreres. I praktiske anvendelser kan ketoner - som aceton eller metyletylketon (MEK) - fukte overflatene til visse materialer og infiltrere deres mikroporer eller polymerstrukturer. For spesifikke harpikser, belegg og polymermaterialer kan disse løsningsmidlene indusere svelling eller mykgjøring, og dermed forbedre deres evne til å løse opp indre komponenter i materialet. Det skal imidlertid bemerkes at den penetrerende ytelsen varierer mellom forskjellige ketonløsningsmidler; derfor kan penetrasjonsdybden ikke utelukkende utledes fra et løsemiddels oppløsningsevne.
Den penetrerende virkningen av ketonløsningsmidler er spesielt relevant i prosesser som beleggbehandling, limpåføring, overflaterengjøring og harpiksbehandling. Når et løsemiddel trenger inn i et materiales overflate, kan det lette oppløsningen av harpiks eller andre organiske stoffer, noe som gjør det lettere å fjerne forurensninger som fester seg til overflaten. I visse belegg- eller limsystemer kan kontrollert løsningsmiddelpenetrasjon også påvirke overflatefuktbarhet, vedheft og tørkeprosessen. Omvendt, hvis et løsemiddel er uforenlig med underlaget, kan det føre til problemer som plastsprekk, krølling av belegg, mykgjøring av overflaten eller forringelse av materialegenskaper; følgelig må passende løsningsmiddel velges basert på den spesifikke typen materiale.
Inntrengningen av ketonløsningsmidler påvirkes generelt av en kombinasjon av faktorer, inkludert temperatur, kontaktvarighet, løsningsmiddelkonsentrasjon og materialets struktur. Mens en økning av temperaturen kan akselerere molekylær diffusjon, øker det også hastigheten på løsningsmiddelfordampningen og introduserer sikkerhetsrisikoer. På samme måte kan forlengelse av kontakttiden øke dybden som løsningsmidlet trenger inn i materialet, selv om dette ikke nødvendigvis resulterer i en kontinuerlig forbedring av det ønskede resultatet. Videre er de fleste vanlige ketonløsningsmidler svært brannfarlige, og noen kan utgjøre helserisiko; derfor er tilstrekkelig ventilasjon og beskyttelsestiltak avgjørende under bruk. I praksis bør optimale driftsforhold bestemmes ved å ta hensyn til det spesifikke løsningsmidlet, substratets natur og prosessens krav.