Renheten til klorerte løsningsmidler er en nøkkelindikator for produktkvalitet, og representerer typisk andelen av målforbindelsen i produktet, uttrykt som en massefraksjon eller bestemt via andre spesifiserte analytiske metoder. Vanlige klorerte løsningsmidler inkluderer diklormetan, kloroform, trikloretylen og tetrakloretylen; renhetskravene varierer avhengig av den spesifikke typen og kvaliteten på produktet. Generelt er produkter av industrikvalitet utformet for å møte kravene til produksjonsprosesser og kostnadsbetraktninger, mens produkter av høy renhetsgrad eller reagenskvalitet er underlagt strengere kontroller av urenheter. Spesifikke renhetsområder bør verifiseres mot produktets tekniske spesifikasjoner, da en enkelt verdi ikke kan brukes universelt for alle klorerte løsningsmidler.
Urenheter i klorerte løsemidler består hovedsakelig av fuktighet, sure stoffer, restråstoffer, andre organiske forbindelser og spor av uorganiske urenheter. Disse urenhetene kan påvirke et løsemiddels oppløsningsevne, kjemiske stabilitet og generelle ytelse. For eksempel, i finkjemisk syntese, kan fuktighet eller sure urenheter forstyrre visse reaksjoner; ved presisjonsrengjøring eller materialbehandling kan ikke-flyktige stoffer og andre gjenværende urenheter kompromittere kvaliteten på de behandlede overflatene. Derfor, utover renheten til målforbindelsen, er det viktig å vurdere faktorer som fuktighetsinnhold, surhet, farge, fordampningsrester og andre spesifikke urenhetsparametere, avhengig av tiltenkt bruk.
Renheten til klorerte løsningsmidler bør verifiseres gjennom produktkvalitetsdokumentasjon og passende analytiske teknikker, for eksempel gasskromatografi eller fuktighetsbestemmelsesmetoder. For produksjonsprosesser med strenge kvalitetskrav er det avgjørende å klart definere metodene for beregning av renhet, de analytiske prosedyrene som skal brukes og de tillatte grensene for urenheter, for derved å forhindre uoverensstemmelser i vurderingen forårsaket av varierende teststandarder. Videre betyr høy renhet ikke nødvendigvis lavere toksisitet eller redusert miljørisiko; noen klorerte løsningsmidler kan fortsatt utgjøre betydelig helsefare, selv ved høye renhetsnivåer. Når man velger et produkt, må man følgelig samtidig vurdere krav til renhet, prosessegnethet, driftssikkerhet og miljøbestemmelser.